Hei Dere der ute. Jeg, Hanne Horn, har nettopp entret bloggeverden for første gang, og er spent på hvordan det vil være i denne nye moderne verden. Det er med skrekkblandet fryd for meg å begynne å blogge, men det er en intensjon med denne bloggingen – nemlig å fortelle om drømmen som har gått i oppfyllelse! (Nå skulle denne bloggen ha vært lagt ut for to uker siden, men det har ikke vært mulighet for skribenten å legge den ut pga dårlig tilgang til nett)
Før jeg forteller dere om denne drømmen, vil jeg fortelle litt om meg selv: Jeg er 32 år, gift med
mr. handyman Roy, og har verdens to fineste barn Leon (6 år) og Luna (4,5 år). Vi har en 46 fot tre-seilbåt og vi skal reise på langtur i ett år med seilbåten. Destinasjonen for det neste året er et eller annet varmt sted i Middelhavet.
Bilde av familien Horn:
Luna Leon
Hanne (kapteinfrua) Roy (kaptein)
Veien til den store drømmen...........
Livet er fullt av drømmer; store og små drømmer og hverdagsdrømmer. Drømmen om å reise jorda rundt og oppleve verden med dets ulike kulturer, religioner, kulinariske retter, vær og naturen, er vel kanskje ikke en ukjent tanke, men akk så fjernt. Denne drømmen har i hvert fall min mann og jeg hatt i mange år, og har drømt oss bort mange kvelder i tropiske strøk med asurblått hav, hvite strender, palmesus og bølgeskvulp. Vi har begge vært glad i å reise, og har begge hatt i oss at vi ønsket å bryte opp fra hverdagens tjas og mas, og oppleve verden på en eller annen måte.
Min mann og jeg har vært sammen i 11 år, og da jeg traff min Roy, så fikk landkrabbetilværelsen min en utfordring – nemlig båtlivets verden. Roy er oppvokst ved sjøen i Lofotens idylliske omgivelser, og har alltid likt båtlivet. Han presenterte for meg alt båtlivet hadde å by på. Heldigvis er jeg av den typen som ikke blir så fort sjøsyk, så interessen min for dette nye livet falt i smak. Det endte med at vi sammen kjøpte oss en 16 fot Skipsplast og hadde mange flotte turer i Oslofjorden i løpet av en to års periode. Drømmen om å seile jorden rundt gjorde seg gjeldende – eller rettere sagt ble forsterket – da vi så en 46 fot treseilbåt ligge ut for salg på nettet. Denne båten måtte vi se på, og endte med at vi kjøpte den i slutten av oktober 2004. En båt rikere og et lite nurk voksende i maven min, ble framtiden vår.
Bilde av båten: Det første bildet ble tatt sommeren 2010 da vi lå på svai utenfor Daftø i Sverige, mens det andre bilde ble tatt da vi lå på svai ved Kalvø i Danmark i år.
En kan jo spørre seg hvorfor man gikk fra 16 fot lystbåt til en 46 fot treseilbåt, da ingen av oss kunne seile, men det var en mening med det. Alt har en mening i denne underfundige verdenen. Tåpelighet, dumdristighet, og idioti kan vel noen tenke at det var, men for oss var dette et viktig ledd for å oppfylle en stor drøm. Vi var veldig fornøyde og preget av stundens alvor, da vi innså at muligheten for en langtur kanskje ikke var så fjernt likevel.......... men likevel så fjernt....den gangen.
Det er viktig med drømmer, og at de holder oss i ånde, for man vet jo aldri hva fremtiden vil bringe.
Det er dit vi har kommet oss i dag, og har holdt drømmene våre i live, ved å gjøre om båten til en båt som er godt rustet for langtur både utvendig og innvendig. Det er mange 100 timer min mann har jobbet på båten for å få den mest brukervennlig og komfortabelt, slik vi ønsket at den skulle bli. Noen har hytte på fjellet eller ved sjøen. Vi har «hytte» på sjøen – og jeg liker det og nyter det!!!
Somrene har selvfølgelig blitt tilbragt på båten, og vi har med tiden lært å seile og lære båten å kjenne på godt og vondt i det været naturkreftene har å by på. Sommeren 2006 seilte vi fra Asker til Stamsund i Lofoten og brukte fire uker på den eventyrlige reisen. Det var en utrolig opplevelse å se kystnorge fra sjøsiden og dets natur. To år etterpå seilte vi nedover kystnorge og fikk båten trygt i havn i Asker igjen.
Vi har lenge drømt om å legge ut på en jordomseiling med båten, men med to små barn bestemte vi oss at det kanskje var mest trygt å reise til Middelhavet, og begynte å drømme om de flotte og idylliske stedene det store havet hadde å by på.
Drømmen vår ble en realitet, da Roy fikk en uventet positiv tilbakemelding på sin permisjonssøknad fra sin arbeidsgiver. Søknaden om ett års permisjon (fra 1. august 2011 – 31. juli 2012) ble forøvrig sendt i februar 2011, og den ble godkjent i slutten av mars. Jeg måtte derimot si opp jobben pga ikke innvilget permisjon, men det måtte til for å oppfylle drømmen. Dette satte fart i alt som virket så fjernt. Drømmen vår gikk i oppfyllelse, og nå var det bare å planlegge, forberede, organisere, rydde, pakke og rengjøre.
Det er enormt mye som må forberedes før en kan legge ut på en slik langtur, og en hel liste av nødvendige og viktige avgjørelser måtte tas:
1)Vi bestemte oss for å leie ut huset, men det å lete etter de rette leietakerne var ikke enkelt. Hva om vi ikke fant noen som passet til huset vårt, men heldigvis ble ikke dette noe problem. En flott familie, som vi har lært å kjenne gjennom en del kaffebesøk og middag, har overtatt vårt rede for ett år, og vi er helt sikre på at alt blir godt ivaretatt. Vi håper at de vil trives det neste året! Tusen takk Anders og Karianne (og deg da Hanne Hertzenberg som tipset oss om leieboerne!)
2) Det ble bestemt at vi måtte ha med oss mannskap på denne store reisen, og med stor hell kom vi i kontakt med et ungt og sympatisk par på Sorgenfri sine hjemmesider. (NB! Dette er ikke et sjekkested hvis noen av dere trodde det). Dette er en hjemmeside for langturseilere hvor man kan søke etter mannskap eller søke eller båt å være mannskap på, og kjøp og salg av båtutstyr. I tillegg kan man få med seg mange fine seilerhistorier eller gode råd på hvor man kan seile m.m. Det ble bestemt at vi måtte møte det unge paret for å sjekke om kjemien stemte og at de virket sympatiske og hyggelige. Det ble en positiv opplevelse for alle parter, og vi ble veldig glad da Mari Herholdt og Isak Bang ønsket å bli med oss på ferden til Middelhavet. Jeg tror de ble vel så glade de også for at de fikk lov til å være mannskap på båten vår også. I hvert fall så vi oss sikre på at dette var et bra mannskap å ha med oss, ikke bare på grunn av at de var sympatiske og hyggelige, men også fordi de hadde seilererfaring. De kom til oss helgen før vi la ut på tur.
Bilde av mannskapet Mari og Isak:
3)Leon skulle ha begynt i 1. klasse på barneskolen, men han fikk heldigvis permisjon fra skolen, og skal begynne i 2. klasse når han kommer tilbake i 2012. Dette forutsetter selvfølgelig at vi som foreldre har hjemmeundervisning (herunder båtundervisning) det kommende året. Vi har fått snakket med barneskolen, og har kjøpt inn det mest nødvendige skolematerialet som han må ha vært igjennom før høsten 2012 . Det kan bli et spennende undervisningsår for små og store. En gledelig nyhet for Leon er at han skal begynne i samme klasse som Sørholtet-gjengen. Hurra!!!
4)Luna hadde i utgangspunktet ett år igjen i barnehagen, men nå blir det siste året en eventyrlig reise for minsta. Det ble avholdt et aldri så lite bursdagsselskap med gode venner for Luna før vi reiste, da hun har bursdag når vi er på tur. Det var vemodig å forlate Sørholtet barnehage som barna hadde fantastiske år i. Takk til alle Dere personalet i Sørholtet barnehage. Leon og Luna har vært spente, og har grugledet seg litt. De har sagt begge to at de gruer seg til å ikke være sammen med vennene sine, men at de gleder seg til å oppleve masse som mange andre barn ikke får oppleve. Nå er det et nytt kapittel som skal skrives og det fylt med opplevelser ut i den store Europeiske verden.
5)I siste liten ble Roy klar over at vi måtte skaffe oss til veie de riktige papirene som seilere må ha med når de seiler rundt omkring i Middelhavet. Har vi ikke disse papirene, kan det hende at vi ikke får kommet inn i det aktuelle landene som krever det, eller at vi ikke får kommet oss av gårde til vi har fått papirene i orden. Dette papiret som vi må ha på båten – Nasjonalitetsbevis fra Skipsregisteret i Bergen – er det samme som vognkortet til en bil. Har vi dette beviset, så får vi innpass i alle land når vi kommer fra sjøsiden. Dessverre fikk vi ikke dette beviset før onsdag den 9 august, og en stor takk rettes til Jon Bjarnì og Tinna som var så snille å kjøre nedover Sverige til den havnen vi lå til kai ved.
6) En enorm oppgave måtte gjøres innen vi måtte flytte ut. Selv om vi leier ut huset møblert er det utrolig mye som må gjøres likevel. Pakke bort ting til lagring, pakke ned utstyr og klær som vi måtte ha med på tur, rengjøring av hus og båt, innkjøp av proviant, innkjøp av div bøker vedr seiling i Vest- Eurupa og i Middelhavet, samt innkjøp av krim-, skjønnlitterære bøker for å ha noe å lese på turen, installering av nødvendig utstyr før reisen, samt prøve å lage en blogg.
Det har vært vemodig å si farvel til kjære og kjente, og det er nok mange som kunne tenke seg å følge oss på veien til sjøs, mens andre vil helst bare følge med på vår reise gjennom bloggen. Koselig med alle de hyggelige tilbakemeldingene av positiv art og det varmer mitt hjerte som har lengtet etter et slikt eventyr. Jeg skjønner den skepsis og den bekymring mange av dere måtte ha, men dette er ikke planlagt i hui og hast. Dette er noe som vi har planlagt lenge, og ingenting er lagt til tilfeldighetene. Dersom dere lurer på om vi har god plass i båten, så har vi det, men det er dog ikke ubegrenset. Jeg har fått pakket ned klær til all slags vær som vi måtte møte på i løpet av et år, og det er handlet inn mye proviant som kan legges på alle mulig tenkelige lagringsplasser i båten. Må bare få fortalt dere at mange så veldig rart på oss da vi handlet inn enorme mengder med makrell i tomat. Vi handlet inn 230 pakker med makrell i tomat, da barna er så fantastisk glade i det, og vi er ikke helt sikre på om man får kjøpt Stabburets når man er i utlandet. I tillegg handlet inn vi store mengder med leverpostei da vi vet barna liker det så godt.
