Kystveien Skandinavia 3. august – 18. august.

Ruten vår for kystveien nedover Skandinavia:

• Onsdag 3. august: Leangbukta (hjemmehavn for båten vår) – Bastøy (ankret opp og lå på svai i bukta én natt).
• Torsdag 4. august til lørdag 6 august: Bastøy – Sydkoster/Kosterhamn (ankret opp og lå på svai i bukta med lang sandstrand to netter) (Sverige!)
• Lørdag 6 august til mandag 8 august: Sydkoster/Kosterhamn – Fjællbacka havn (lå ved kai i to nettter).
• Mandag 8 august til Tirsdag 9. august: Näverkärrskilen (ankret opp og lå på svai i bukta i én natt).
• Tirsdag 9. august til torsdag 11 august: Näverkärrskilen – Skärhamn (lå ved kai i to netter).
• Torsdag 11. august til fredag 12. august: Skärhamn – Mönster, Malö hamn (ankret opp og lå på svai i bukta én natt).
• Fredag 12. august til lørdag 13. august: Mönster – Anholt, Pakkhusbugten (lå ved kai i én natt) (Danmark!).
• Lørdag 13. august til søndag 14. august: Anholt, Pakkhusbugten – Nordby Bugt (Samsø) (ankret opp og lå i bukta én natt).
• Søndag 14. august til mandag 15. august: Nordby Bugt (Samsø) – Middlefart Gamle Havn ((lå ved kai i én natt).
• Mandag 15. august til tirsdag 16. august: Middelfart Gamle Havn – Kalvø, Genner Bukt ((ankret opp og lå i bukta én natt).
• Tirsdag 16. august til torsdag 18. august: Kalvø, Genner Bukt – Høruphav, Gåsevig (lå ved kai i to netter).
• Torsdag 18. august til fredag 19. august: Høruphav, Gåsevig – Østerssjøbadet Strande (Kiel) (Tyskland!)

I dag er det 8. september, og det er over en måned siden vi startet vår eventyrlige seilas. Endelig er vi ordentlig på nett, og har ro og fred til å få lagt ut bloggen. Vi er værfaste i Cherebourg i Frankrike, og kommer vel til å bli det en stund. Det tar tid å skrive en blogg og laste ned bildene, så det går ikke fort med bloggskriveren. Uansett så kommer det opptaringer, men dog ikke så ofte.

Vi er enormt takknemlige for at vi har fått denne muligheten og at vi får leve den ut. Vi er helt overveldet av mannskapet vårt, Mari og Isak, for de er så utrolig flinke og så hjelpsomme på alle områder. Det er en glede å ha dem ombord på båten og å være i deres selskap. Hele besetningen på båten Lucero har det helt tipp-topp og alle er enige om at dette er livet.

For dere som lurer på hvordan det er å bo i båten, så er det ikke så vanskelig å svare på det. Det er utrolig fint å bo her, og det skotter ikke på noe her i gården (båten!). Jeg har jo nevnt tidligere at båten er hytta vår på vannet, så båten er utstyrt med de fasiliteter som familien Horn ønsker å ha rundt seg. Mr. Handyman Roy har så og si bygd om alt innvendig, bortsett fra kartbordet, etter at vi kjøpte båten. Dette ble gjort for å få bedre planløsning, samt å få det mer brukervennlig og mer komfortrettet.

Byssa vår (kjøkken), som er på babord side av båten, er stort og romslig. Den er innredet med utrolig mye skuffer slik at vi får satt inn et rikt utvalg av matvarer, kjøkkenutstyr og andre nyttige ting som vi vil ha i skuffene. Vi har til og med fått plass til kaffemaskinen vår, og det er jo bare helt konge. Litt luksus må man jo kunne unne seg. Ja, det er kanskje litt «kvalmt» å ha med kaffemaskinen på båten, men hva er vitsen med at den står urørt og stuet bort i huset? I byssa er det én kjøleboks og svalboks (se metallokkene på kjøkkenbenken på bildet under). Vi synes det er veldig greit å handle inn matvarer som kan stå kaldt slik at man slipper å dra ofte til havn for å handle inn mat. I tillegg har Roy laget fryseboks, men den er ikke i byssa. Greit å fryse ned matvarer, samt ha en is eller to i bakhånd når mannskapet ønsker noe ekstra kaldt.

Bilde av Byssa:

Salongen, som er på styrbord side av båten, er båtens stue og spisestue i ett. Her blir måltider inntatt, og sosiale aktiviteter avholdt, som blant annet spille spill, lesing, høre på musikk, se på TV, og andre gjøremål som man ønsker å forlyste seg med når man oppholder seg i en stue. Store og små har glede av å koble av med en film i ny og ne. Jeg har tatt med mange filmer hjemmefra som vi kan slappe av med etter en lang dag med seilas Jeg har også fått til et bittelite bibliotek av bøker, som besetningen kan lese når de måtte ønske det. Et lite utvalg av skjønnlitterære bøker, og bøker som vedrører seiling, samt barnebøker.

Bilde av Salongen:

  

Badet er innbydende til å være i en så «liten» båt, og ligger foran i båten. Vanlig toalett, vanlig dusj (men er dog litt lav for de som er over 152,5 cm høy), servant og god plass til håndklær og toalettsaker. Det er en nytelse hver gang man får tatt seg en dusj enten i dusjen på badet eller dusjen over dekk. Selv om vi ikke lever under samme betingelsene på vann som til land, pga mindre tilgang på ferskvann, så lever ikke mannskapet et veldig primitivt liv. Vi er rene og pene, og fresher oss opp når vi synes det trengs, og det vil si så ofte vi har mulighet. Favorittdusjsåpen er lavendelsåpe kjøpt fra Sjarmtrollparty.

Bildet av Badet:

Akterkabin (soverommet bakerst i båten) er familien Horns private lugar. Ja, dere leste riktig, hele familien ligger i samme rom, og det går helt greit. Vi sover dog ikke i samme seng. Roy har bygd opp barnekøyer som ligger på hver side av «hovedsengen», og barna må klyve oppi for å legge seg. Det er mange skuffer og hyller til å romme de klærne vi måtte ha med og andre personlige ting. Akterkabinen er den største lugaren av de fire lugarene i båten, og er beriket med et lite oppbygg med vinduer i. Svigermor har sydd gardiner, slik at vi kan ta for når vi måtte ønske det. Litt privatliv er jo ikke å forakte når man ligger ved kai.

Bilde av Akterkabinen        

        

Midtre lugar er en liten lugar hvor det er plass til en person, eller to hvis man er veldig forelsket og liker å ligge trangt. Her er det rom for privatliv, da man kan lukke døren etter seg. Under køya står fryseboksen. Vi har satt opp white-board på ene veggen, slik at barna kan få lære seg å skrive eller tegne for å utvikle sine kunstneriske tegneferdigheter. Dette rommet vil bant annet være til bruk i hjemmeundervisningen. Leon har ytret et ønske om å få dette rommet som sovelugar, og det kan han jo hvis han vil, så lenge vi ikke har fått gjester som skal overnatte.

Bilde av Midtre lugar:

       

Forkabin på styrbor side er en dobbellugar, som er bebodd av vårt unge og flinke mannskap Mari og Isak. Her er det dobbelseng og mye lagringsplass her og der. Bilde kommer når vi har fått tatt bilde av lugaren!

 

Forkabin på babord side er en enkelkøye hvor det er minst privatliv å hente. Her er det lagringsplass under køya. Når køya ikke er i bruk av et mannskap blir dennelugaren ofte brukt som lagringsplass for ting og tang som vi ikke ønsker å pakke helt bort.

Bilde av Forkabin på babord side:

Livet på båten er veldig behagelig, tenderer til å nesten bli litt for behagelig, da det ikke er alt for stor plass til å utfolde seg på, herunder gjøre fysiske aktiviteter som tar stor plass. Det blir mye sitting, og det kan jo bli litt ensformig i lengden. I hvert fall når man har en 13 timers seilas. Den fysiske aktiviteten mannskapet ombord på Lucero under seilasene, er jo å heise opp seil, heise ned seil, stramme inn skjøter på vinsjene, kveile tau, ta ut og inn bauspydet, og gå opp og ned trappene til dekk/under dekk. I tillegg så får vi rørt på armen når man kaster terning i Backgammon, Trivial Persuite, Yatzi og Ludo. Det er mange kroppsbevegelser, men det blir ikke akkurat små mye fysisk trening ut av det. Kiloene «ramler» ikke av.

Bilder av aktivitet på båten:

    Ludospilling                                           Barna og Mari prøver dorgelykken           
        

Leon leser til "høyskolen!                                                                            Isak på vei til mastetoppen

            






Kapteinfrua skriver dagbok              Kapteinen peiler ut kursen

                     

Det er ikke noe i veien med det kulinariske matrettene vi lager i byssa. Vi er ikke ensformig når det gjelder matveien. Mari og Isak er vegetarianere og familien Horn er blitt mer beriket på grønnsaker, frukt og nøtter. Dette er jo veldig bra, hvis man skal tenke på kiloene, og at man ikke er i så mye fysisk aktivitet. Familien Horn koser seg med kjøttretter dersom de vil ha det. Både frokostene og middagene har vært veldig gode, og vi alle spiser stort sett det samme. Lykken var ekstra stor da vi inntok en usedvanlig himmelsk foccacia, som vi kjøpte på et bittelite bakeri i Fjälbacka. Det som er så utrolig bra, er at det er ekstremt lite uenigheter på hva vi skal spise. Det gjør hverdagen litt enklere for alle. Vi prøver å gjøre litt ekstra ut av det når det er helg, slik at man skal få følelsen av at det er helg. Det lille ekstra er levende lys på bordet til maten, bordbrikker, og finner fram ting som vi mener utgjør det lille ekstra. Når vi får tilgang til landstrøm, bruker vi kaffemaskinen og koser oss med en caffe latté eller cappuccino. Glemte å nevne at vi har tatt med oss krydderplanter; basilikum, oregano, dill, gressløk, og en til, som kapteinfruen ikke husker på i skrivende stund, som vi har under kaleshen. Det er godt å ha en egen «krydderhage» og «høste» inn når vi måtte det. Dessverre så er det litt tøft for dem med det sterke sollyset på seg hele dagen, og ikke får så mye vann som de i utgangspunktet bør ha. De lever fortsatt og vi krysser fingrene for at de gjør det en stund til.

Bilder av måltider

Frokost på venstre bilde, og vi spiser ved bordet i cocpiten.

Middag (kremet blomkålsuppe) på høyre bilde, og vi spiser ved bordet i cocpiten.

Vi spiser måltider i cocpiten når det er bra vær.

Middag i spisestuen under dekk. Spaghetti med nydelig saus ble inntatt i Fjällbacka. Bilde til venstre.

Vi kjøpte en gigantisk agurk, og den vi ta bilde av! Bilde til høyre.

Vi har hatt en del skiftende vær, så det har vært skifting fra bikini til ullklær og regntøy pga raske endringer i været. Heldigvis har det ikke vært så mye vindstille, så seilene har ført båten til de destinasjonene vi har satt oss i løpet av dagen. Det er desidert mye bedre å seile enn å bruke motor, da motoren bråker så veldig, og seilene får båten til å ligge bedre på vannet når det er bølger. Dere lurer vel kanskje om vi har hatt litt vind og bølger, og det kan jeg jo svare ja til. Vi klarte å få båten til å gå i 8,5 knop fra Middelfart til Kalvø i Danmark, og vi hadde da vind rett fra siden (på båtspråket kalles det for «slør») og vi hadde 24 knop vind 12m/s. Da vi seilte fra Anholt til Samsø i Danmark var det mye vind, og mye bølger. Leon ble dessverre veldig sjøsyk og kastet opp i alt 11 ganger. Stakkars liten, og mammaen hadde veldig vondt av ham. Det må sies at han tok det utrolig bra og han var en tålmodig og tapper gutt under denne seilasen. Vi har hatt noen lange etapper, på det meste 13 timer. Det er lange etapper for de små, men de er tålmodige, selvdrevne og vi voksne prøver å være flinke til å lese for dem når barna spør pent. Gjennomsnittsetappene har vært på 8 timer – en hel arbeidsdag. Noen ganger får barna se på en film, spille DS, eller spille på mammaens nye IPad. Det er da ulike aktiviteter disse barna kan velge å gjøre som ikke krever så ekstremt mye fysisk aktivitet. Det må også sies at de ikke bare leker seg med teknologiske dupeditter, men også tar initiativ til å lage hytte på den tilmålte plassen de har i akterkabinen. Uansett så får de små tiden til å gå. Det er veldig godt at de har blitt så store at de kan greie seg litt på egen hånd ved å leke sammen. Det gjør det enklere for alle parter.

Mari hadde et lite mål for turen, og det var å bade hver eneste dag, og det syntes jo kapteinfruen var en strålendes idé. Det er bra med mål, men slik som vanntemperaturen gikk ned jo lenger sør vi kom, jo mindre fristet ble vi til å bade. I tillegg ble septiktanken tidvis tømt ved noe stille vann, og da fristet det ikke å hoppe ut i vannet rett etterpå. Det er for spesielt interesserte å bade i bæsj, og det er ikke vi. Mari badet hver dag i en uke, og kapteinfruen badet fire av disse dagene, og måtte innse at hun ikke er like tøff med å hoppe i vannet som da hun var yngre. Pytt sann....vi får skylde på mye regn og sur vind. Uansett så må jeg få skryte av de to tøffe jentene (ja, for jeg har jo ikke blitt dame ennå), så svømte vi fra båten til brygga i Sydkoster, og denne etappen var på ca. 400 meter. Kapteinfruen svømte tur/retur en dag, mens frøken Mari svømte til brygga to dager på rad, men valgte å sitte på med lettbåten tilbake til båten begge dagene. Den første dagen på Sydkoster var det 23 grader i vannet. Det var herlig det. Barna fikk badet litt da vi lå på svai i bukta Näverkärrskilen, men da badet de ved båten med redningsvester på. Vi fikk testet redningsvestenes flyteferdigheter, og det var jo bare lovende. Et viktig mål for denne turen, er at barna skal kunne lære å svømme når dette friåret er omme. Det har i grunnen ikke vært så mye bading på oss, noe som irriterer badenymfene (Mari, kapteinfruen og barna). Barna er litt lei seg for at de ikke har fått badet så mye som de ønsker. Det har ikke vært så greit, når vi har ligget på svai et stykke unna land, og at det har regnet og vært sterk vind når vi har ligget ved kai. Det er ikke alltid at værgudene har lyst til å høre på oss. Vi tenker at alt skal bli så mye bedre når vi kommer til Middelhavet, der det er mer sol og varme enn det vi er vant til. Regner med at badenymfene får tilfredsstilt sine badebehov da.

Det er mange nysgjerrige og hyggelige mennesker som vi treffer på når vi kommer til kai. Båten Lucero er et blikkfang for båtinteresserte. Det er mange superlativer i positiv art som blir sagt om båten vår, noe som er til stor glede for mannskapet. Båten vår er meget velholdt, så hyggelige tilbakemeldinger er ikke å forakte. Viktig å ta til seg positiv kritikk!!!. Det er ofte at kapteinen er borte en stund for å snakke med andre båtfolk for å få mer informasjon om fine steder, værforhold, og andre opplysninger. Det er sjeldent sure folk å se. Vi hadde en utrolig artig opplevelse da vi kom til havn i Fjällbacka. En mann møtte oss på kaia for å ta imot tampene og hjelpe oss inn, og lurte på om vi husket ham fra Molde. Det tok ikke lang tid før kapteinfruen husket dette ansiktet. Det var jo Odd Helge Pettersen med familie, som vi traff i Molde for tre år siden, da Roy og jeg seilte fra Trondheim til Ålesund. Etter denne hyggelige gjenkjennelsen, inviterte vi hele familien på vafler, caffe latté fra vår fantastiske kaffemaskin, og noe annet godt å tygge på. Familien hadde med noe godt å drikke på for de voksne. Det ble en fantastisk avslutning på kvelden. Håper virkelig at våre veier krysses igjen, for denne familien er en gjeng med flotte personer.

Det oppsto en litt kritisk hendelse da vi seilte mellom Anholt og Samsø. Lettbåten vår, som vi har på slep, ble plutselig borte. Heldigvis så mannskapet det i tide, og klarte å manøvrere Lucero til å innhente lettbåten, som var på fri ferd ikke så langt fra en grunne. Dette gjorde jo at mannskapet ble lettere stresset, og var redd for at den store båten skulle gå på grunn. Det ville jo ha vært katastrofe. Det hadde ikke vært bra hvis lettbåten forsvant heller. Dagen etter mistet vi ene åren på lettbåten på seilasen vår. Heldigvis har vi motor på den, sånn at vi kommer framover.

En annen halvdramatisk opplevelse, som vi hadde i Fjällbacka, var da vi måtte flytte oss fra den ytre moloen pga sterk vind og store bølger mot flytebryggen. Redningsskøyta kom og begynte først å flytte de minste båtene, og før vi visste ordet av det fikk vi beskjed om å starte motoren og flytte oss vi også. Vi fikk tamper ombord og således hjelp til å komme seg fra brygga (vinden presset båtene mot brygga så hardt at de rett og slett ikke kom seg ut selv). Det var smalt og trangt å komme seg på innsiden, og hadde det ikke vært for at skøyten nærmest komanderte oss dit, hadde vi aldri tatt sjangsen på denne manøvren.

Hjelpsomme seilere på brygga. Venstre bilde.

Redningsskøyta hjelper oss med å trekke oss ut fra brygga pga sterke vindkast. Høyre bilde.

 

Det er jo ikke bare slik at vi er på på bøljan blå hele tiden, og vi tillater oss til å ligge ved kai en ekstra natt. Noen ganger for å få litt annet å oppleve enn havet det blå, eller fordi at været ikke er på vår side – regelrett værfast. Vi ble værfast i Skärhamn og i Fjällbacka. De dagene vi har ligget til kai to netter, benytter vi dagene, selv om solen ikke skinner, til å være landkrabber. Når man ikke får så mye fysisk aktivitet på båten, så tar vi det igjen til lands. I Fjällbacka vandret vi rundt på det lille tettstedet og det myldret av folk. Vi gikk til Kungsklyften som blant annet er kjent fra Ronja Røverdatter filmen. Vi måtte gå høyt opp og gjennom en kløft, og på toppen så vi utover den nydelige svenske skjærgården.

Bildet av kløften og havna:

                                                 

                               

 

Mannskapet hadde to netter ved Høruphav havn i Danmark. Familien Horn hadde en laaaaaaang utflukt. Vi gikk en kyststi som gikk fra havnen der vi lå til Sønderborg. Den turen tok ca. 3 timer og vi hadde gått ca. 9 km. Det er langt for små barneføtter, og hr og fru Horn kjente det godt i bena de også. Denne kyststien går helt til Flensburg i Tyskland, og ble i gamle dager brukt av politiet for å lete etter smuglere. Mens familien Horn vandret langs kyststien, haiket Mari og Isak til Sønderborg tur/retur. Av og til er det godt at mannskapet får delt seg litt, slik at man kan få litt privatliv og få kost seg sammen. En kan jo tenke seg at et nyforelsket par vil ha litt tid for seg selv.....

Bilde av turen vår langs kyststien.
    

 Leon og Luna på tur med sparkesyklene sine inne i den store skogen. Venstre bilde

          

   

   

  

  

Roy og barna under det store treet                                                                                                     

Luna koser seg på stranda                                                                     Leon koser seg ved vannkanten

                                         

Høruphav havn er det siste stedet vi lå til kai før vi tok fatt på sjøveien videre til Tyskland. Neste oppdatering kommer når jeg er på nett igjen.